Prinsippet er det samme uansett type varmepumpe: man henter energi fra omgivelsene, energien opptas og utnyttes i et varmesystem ved hjelp av trykkforskjeller.
En varmepumpe henter energi fra omgivelsene. Fordi væsken (kuldemediet) som sirkulerer i varmepumpen har en lavere temperatur enn omgivelsene, vil den kunne overføre varmeenergi fra omgivelsen til varmepumpen. Den avgir varme ved at temperaturen i væsken er høyere enn varmesystemet i boligen. En kompressor sørger for at det er lavt trykk og lav temperatur når den henter energien, og høyt trykk og høy temperatur når den avgir energi. Ved varmeopptaket koker arbeidsmediet og blir til damp/gass. Ved varmeavgivelse går gassen igjen over til væske.
Til nybygg og rehabilitering er vannbåren gulvvarme et godt alternativ?
Og da kan kanskje også væske-til-vann varmepumpe være et alternativ?
Disse varmepumpene benyttes i systemer med vannbåren oppvarming slik som gulv- eller radiatorvarmesystemer. Prinsippene er de samme som ved luft-til-vann varmepumpesystemene.
De gir høyere energibesparelse enn noen av de andre varmepumpesystemer. Varmepumpe med vannbåren gulvvarme gir best besparelse fordi vanntemperaturen i gulvet er forholdsvis lav, ca. 25-40 grader C. Lavere temperatur på vannet til oppvarming gir høyere energibesparelse og ofte kan vi få en totalvarmefaktor på rundt 4.
En væske-til-vann varmepumpe kan hente energi fra en rekke energikilder: Fjellvarme, jordvarme, sjøvarme, grunnvarme, eller f.eks. en elv.
Av disse dominerer fjell- eller bergvarmepumperne med ca. 80 %. Felles for alle er at varmen fra omgivelsene overflyttes til varmepumpen ved at det sirkulerer en blanding av vann og frostvæske rundt i en lukket sløyfe. Lengden av rørsløyfen som kalles kollektor, er avhengig av hvor stor bolig sin skal tilføres varme. Et borehull mellom 90-140 meter vil være normalt, mens en jordkollektor vil ligge på mellom 300-600 meter.
Dette systemet er det mest kostbare av varmepumpesystemene, men det gir også klart den beste energibesparelsen over tid.